Frankie Avalon var stor på slutten av femtitallet med 31 hits mellom 1958 og 1962. Skuespillerkarriere hadde han også, om enn ikke i Oscar-klassen. Her er han i 1959, på vei inn i sin 1958 modell Pontiac Convertible. I dag har General Motors besluttet at de legger ned produksjonen av Pontiac-biler. Trist, Pontiac Trans-Am var kanskje den ultimate rånebilen, men noe må de vel gjøre.

Foto: Walter Sanders

Jeg husker ikke lenger hva boka het, eller hvem som skrev den, men første gang jeg hørte om John Maynard Keynes var i en krimbok der helten, eller var det kanskje heltens sidekick, jeg husker ikke helt, bodde i en båt som het nettopp John Maynard Keynes. Og så kunne jeg skrevet masse om økonomen Keynes, og kanskje brukt et bilde fra Bretton Woods, men det hadde da vært fryktelig forutsigbart?

Nei, vi tar heller et bilde av Keynes og kona, den tidligere russiske ballerinaen Lydia Lopokova, tatt i 1944. Når de giftet seg i 1925 var det noen som fant på et lite rim: “Oh what a marriage of beauty and brains / The fair Lopokova and John Maynard Keynes”, og det skal ha vært et svært så vellykket ekteskap. På tross av, eller kanskje på grunn av, at det aldri ble barn av det.

De ser ihvertfall både søte og lykkelige ut på bildet her, gjør de ikke?

Foto: Loomis Dean

Ida Lupino

Om skuespilleren, filmstjernen, og pionerregissør Ida Lupino selv erklærte seg som feminist noen gang vet jeg ikke, men om hun ikke var blant de selverklærte feministene, så var hun i hvert fall feminist i praksis. Som skuespiller var hun kjent for sine roller i hardkokte noirfilmer, som They Drive By Night og High Sierra, der hun spilte mot Humphrey Bogart. Etter High Sierra nektet hun å jobbe med Bogart igjen, visstnok fordi han ikke respekterte henne verken som menneske eller som skuespiller. Hun var en etterspurt skuespillerinne, men ble aldri en megastjerne. En fattigmanns-Bette Davis kalte hun seg.

Hun ble etterhvert lei av å være foran kamera, og midt på førtitallet dannet hun et uavhengig produksjonsselskap sammen med ektemannen Collier Young. Lupino ble dermed produsent, regissør og manusforfatter for flere lavbudsjettsprosjekter. I Village Voice skrev Carrie Rickey at hun var en rollemodell for feministisk filmskaping:

Not only did Lupino take control of production, direction and screenplay, but each of her movies addresses the brutal repercussions of sexuality, independence, and dependence.

I 1953 ble Lupino den første kvinnen til å regissere en film noir,The Hich-Hiker,

Her films display the obsessions and consistencies of a true auteur … In her films The Bigamist and The Hitch-Hiker Lupino was able to reduce the male to the same sort of dangerous, irrational force that women represented in most male-directed examples of Hollywood film noir.

Sa Richard Koszarski.

På 20-30-tallet var det flere kvinnelige regissører i Hollywood, men på førtitallet var Ida Lupino den eneste. Dessverre ble det ikke flere enn ni filmer på henne som regissør, og typisk nok er de fleste av dem umulige å få tak i på DVD. Hun jobbet imidlertid med TV gjennom 50-60 og 70-tallet, med serier som Batman, Bonanza, GIlligans Island mm. Hun forsatte også som skuespiller helt frem til 1978 da hun pensjonerte seg, 60 år gammel.

Hun har fått to stjerner på Hollywoods Walk of Fame, for sine bidrag til film og TV-industrien. Hun døde i 1995, 77 år gammel.

Et litt morsomt bilde fra Grand Hotel i St.Moritz, 1952. En hel gjeng med kelnere som står og ser ut av vinduet i spisesalen, og hva ser de på? Sonja Henie som skøyter rundt utenfor hotellet.

Et annet poeng kanskje, er at alle kelnerene er godt voksne menn. Hvordan situasjonen er i Sveits vet jeg ikke, men i et tilsvarende bilde fra Norge i dag antar jeg at de fleste kelnerene ville vært unge jenter? Fra Sverige?

Marvin Gaye

I dag er det 25 år siden Marvin Gaye ble skutt av sin far, og døde. Dagen før han ville fylt 45 år. Triste greier.

Det er mulig tittelen burde vært en annen her, for pennen var ikke mektig nok for Sylvia Plath, som tok sitt eget liv bare 30 år gammel, i 1963. Her er hun sammen med ektemannen Ted Hughes, også han var godvenner med pennen, mange regner ham som blant sin generesjons største poeter.

Etter Plaths død kom det imidlertid fram at Hughes hadde vært utro, og han skal også ha ødelagt noe av Plaths etterlatte arbeide. Noe som gjorde at mange så på Hughes som et monster, og beskyldte ham for å være skyld i konas død.

Litt oppreisning fikk han da han 35 år senere ga ut diktsamlingen Birthday Letters, bare få månder før sin død.

Archie Moore er den eneste bokseren som har gått i ringen mot både Rocky Marciano og Muhammed Ali. Moore var faktisk treneren til Ali en stund, mens han fortsatt het Cassius Clay, men Ali byttet ham ut siden Moore ville ha ham til å endre stil, i tillegg til å ta oppvasken og hjelpe til med gulvvasken.

Ali var som vanlig svær i kjeften før deres møte i ringen, og lovte at Moore ville “go down in four”, mens Moore repliserte at han hadde funnet opp et nytt slag, “The Lip-Buttoner”. Men det var Moore som gikk ned i fjerde, slik som Ali hadde forutsett.

Moore hadde en eksepsjonell karriere, verdensmester i lett-tungvekt fra 52 til 59, og vant tittelen tilbake igjen i 61. Karrieren strakk seg over 25 år, 221 kamper, hvorav 145 ble vunnet på knock-out. Noe som fortsatt er en rekord tror jeg.

Etter karrieren markerte Moore seg som skuespiller, før han døde i 1998, fire dager før han ville fylt 85 år.

Francisco Franco, eller som han egentlig het, Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco y Bahamonde, Salgado y Pardo de Andrade, er ute og lufter børsa. Jeg får assosiasjoner til en annen diktator.